Det skjuler seg alltid noe bak et ytre. Jeg har tidligere fortalt dere at jeg sliter med sterk angst og panikkanfall. I lengden klarer jeg å kontrollere situasjonen slik at det er ok-levbart, men nå har jeg lenge slitt kraftig med den kvelende panikken og knyttnevene i magen. Det er vanskelig å forklare angst til noen som selv ikke har opplevd det, men for meg føles det ofte ut som et sug i magen hvor jeg blir slukt inn i et svart hull i altfor stor fart uten noe å holde i. Hjertet slår ekstremt fort, jeg blir aggressiv, vanskelig å puste og det føles ut som jeg ikke får effekten av luften jeg faktisk puster inn. Det er smertefullt i hele kroppen og oppleves som ekstremt fysisk, noe det for meg helt klart er.
Jeg har rett og slett mistet det helt om dagen. Alle tråder bare sklir unna og jeg vet ikke helt hvilken sti jeg skal gå for å finne en løsning på situasjonen min. Mye forandringer og usikkerhet i livet, og for meg da som er så ekstremt høysensitiv blir dette veldig tungt. I dag hadde jeg enda et sammenbrudd hvor planer måtte avlyses. Det lettet på trykket, men jeg er fortsatt langt nede og litt fortapt i all dritten. I tillegg så er ikke livet med lavt stoffskifte like enkelt hver dag, og nå vil jeg så veldig gjerne bare være et normalt menneske.
Heldigvis så går jeg alltid inn med godt mot og et positivt sinn i alt jeg gjør, så jeg vet at det vil bli lettere når brikkene faller på plass. Etter mørket kommer lyset, så det er vel noe som skal vise meg veien snart.. Akkurat nå så er det bare så mye jeg må kjempe for i tillegg til det å stå opp hver dag uten å ha det vondt. Ikke i form av det å ikke ville leve, men kraftige smerter i hele kroppen og noe som infiserer hjernen min med gift hver dag.
Hva jeg egentlig vil meg dette vet jeg ikke, men åpenhet rundt dette er fint og viktig. Jeg prøver å lære meg selv at det er lov til å få hjelp når noe er tøft. Jeg trenger ikke alltid å klare meg på egenhånd.
The post Kan du se at jeg har angst? appeared first on ELLEblogg.no.